Hobbyoppdrett av langhåret dvergdachs siden1990
18. aug, 2020
De små er aktive og ganske krevende. Morsomme, men også en smule slitsomme. Det har jo vært så nydelig vær at de små har fått gå ut og inn som de vil. Men det viste seg å være en dårlig ide sånn etterhver. Da ble det til at de byttet på å være våkne, slik at jeg måtte passe på fra 0500 til sånn ca 2300. Og det ble altså i overkant slitsomt, selv for en dedikert valpeelsker. Faktisk.
Jeg ble nødt til å gjøre en endring rett og slett. Nå i slutten av uken har det heldigvis rettet seg veldig bra. Jeg har sluttet tvert med å la de løpe ut og inn som de vil hele dagen, og heller samlet de inn i valpegrinda hver gang de har blitt trøtte og trengte sove. På den måten ble de mer "samkjørte" igjen. Det tok noen dager. Visst har det vært lydhøre protester på en sånn "skandaløs behandling", tidvis så jeg har stappet ørene med "sov i ro" (og mann og sønn har rømt på sjøen..), - men nå går det så mye bedre. Og valpene slapper bedre av også. Puh!
Uken har ellers bestått i små kjøreturer, nye oppdagelser, kjøre med Strollervogn (barnevogn for hund - veldig praktisk måte å transporterer 7 stykker fra bil til oppdagelsessted!), møte fremmede osv. Jeg våger å påstå at de små er blitt ganske så godt sosialisert og miljøtrent allerede🙂
Den kommende uken står vaksinasjon og chipping på hovedlisten. Deretter skal valpene sjekkes av veterinær & osteopat for å "fange opp" og behandle eventuelle spenninger i kroppen. Det går ganske vilt for seg noen ganger, og selv små kropper kan få en liten strekk her eller der. Derfor tror jeg på at det er lurt å sjekke opp slikt før de små reiser videre i sine nye liv. Da har i alle fall jeg gjort hva jeg kan for å forebygge.
Mamma Flora begynner seriøst å bli litt lei av sine små avkom nå, og legger seg i høyden straks melkesprengen er lindret litt. Det går fortere og fortere for hver sutteøkt. På behagelig avstand observerer hun mens tantene leker med de små. Jeg tror hun dagdrømmer om kommende deilige og frie løpeturer i skog og mark, nå når barna snart er store nok til å forlate redet...🙃.